Ja, det er store ord det. Virkelig. Men det er ord jeg tenker på ganske ofte. Nå mener jeg ikke patriot i en nasjonalistisk forstand. Det må sies. Det er noe positivt og mektig over ordet. At man har noe å strekke seg for, noe ekstra som gjør det verdt det. Men det er forbundet med fedrelandet vårt. For...
Jo, jeg vil faktisk si det. De betydningsfulle rammene i livet mitt, er satt etter hva som er forenlig med hans jobb i Forsvaret. Det tror jeg faktisk de aller, aller fleste som er sammen med en offiser kan skrive under på. Her er noen eksempler på valg vi har tatt for at det skal passe med jobben hans....
En av årsakene til at jeg har bestemt meg for å begynne å skrive om tilværelsen vår, er fordi jeg nå er innom den berømte veggen en snartur. Eller, den er innom meg en tur for å si i fra om at jeg både har lov til å gire ned og at jeg innimellom burde det. Den er en...
Nå skal ikke jeg svartmale tilstedeværelsen til mannen min helt her. Han er en utrolig engasjert og god pappa når han er hjemme, og datteren vår elsker pappaen sin. Men jeg ønsker fortsatt å belyse hvordan fraværet som følge av jobben hans påvirker oss på så mange absurde måter. Nå går datteren vår i andre klasse, og i høst...
I ettermiddag har jeg vært på juleavslutning for SFO sammen med Nora. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har dokumentert mer av alt vi to drar på alene, og ikke minst alt mannen min går glipp av i livet til datteren sin. I dag gikk han glipp av at hun skulle synge i mikrofon for første...
Alle som har sendt offiseren sin ut i internasjonale operasjoner, har et narrativ rundt det. En historie eller en opplevelse som alltid vil være med. Om du er kjæreste, forelder, søsken eller barn av en som har reist ut i internasjonal operasjon, så har du en historie om når offiseren dro, avskjeden og tiden mens man venter på å...
Det er en første gang for alt, og dersom du har flyttet etter Forsvaret så har du en historie om den første gangen du måtte være alene. Kanskje streiket bilen? Eller det kom et stort snefall? Eller kanskje var du helt alene og kjente på det?
Sånn er det bare. Er du sammen med en offiser så vet du aldri når du får tak i han. Nå er klokken snart syv på kvelden og jeg har forsøkt å ringe ett par ganger i løpet av dagen uten å høre noe fra han. Man vet aldri når det blir en slik dag. Så vidt jeg vet...
Ja. Du må det. Skal du ha en partner som jobber i Forsvaret så må du klare deg selv. Sånn er det bare. Jeg synes noen ganger at det er kjekkest å ikke bo sammen på fulltid. Da begynner jeg ikke å lene meg på hans tilstedeværelse. For det er kanskje den verste kjeppen du kan stikke i ditt...
Så. Jeg har jo sagt litt om at jeg vil forsøke å si noe om hva som er motivasjonen for å ikke sette strek over tilværelsen som forsvarsfamilie. I forrige innlegg om endringer i pensjonsreglene så var jeg jo litt pessimistisk.