Catch-22: Hva om det blir samlivsbrudd? 

"Sure there is a catch, catch-22. Anyone who wants to get out of combat duty isn`t really crazy"  – Joseph Heller, "Catch-22". 

Endelig har sensuren på masteroppgaven kommet og jeg kan dele innhold fra den i et lettere format her med dere. Jeg fikk en B på den og med en mann som pendler og ved siden av 100 prosent jobb så må jeg nesten si meg fornøyd med det. Jeg har jobbet hardt for å forsøke å skrive en oppgave som er nyttig for forsvarsfamiliene og som kan bidra med kunnskap for bedre ivaretagelse av familiene - fra flere hold, ikke bare fra Forsvaret, så det er sagt. Det første funnet som jeg vil skrive om her, handler om at partnere av forsvarsansatte havner i en såkalt catch-22. Dette innebærer at Forsvaret både belaster dem og avskjærer dem fra sine opprinnelige sosiale systemer, samtidig som Forsvaret tilbyr dem et sosialt system som de står i fare for å miste dersom belastningene blir så store at samlivsbrudd blir nødvendig. Partnerne blir mer eller mindre avhengige av sosial støtte fra den samme organisasjonen som påfører dem belastninger.

Denne catch-22 situasjonen er styrt av mange ulike faktorer og er kompleks. Jeg kan ikke beskrive den helhetlig i et innlegg, så jeg kommer til å bruke flere innlegg på å få frem ulike aspekter ved denne situasjonen. Det er ikke meningen å skremme noen fra å flytte etter Forsvaret og bosette seg i vertskommuner, tvert i mot mener jeg at det er viktig for familiene å bo strategisk og så nært Forsvaret som familiesituasjonen tillater, det er der ressursene er mer tilgjengelige. Men vi må ha kunnskap om dette, slik at familiene kan bli ivaretatt godt og riktig av strukturene som omringer dem. Dette gjelder både private strukturer som venner og familie, men også organisatoriske strukturer som vertskommuner og Forsvaret selv. 

Det er tre viktige komponenter (faktorer, men jeg vil unngå bruk av metodiske betegnelser her for å kunne ha et løsere språk) som bidrar til å danne denne catch-22 situasjonen. Den ene er flyttinger fra et sted hvor man har øvrig familie og opprinnelig nettverk, til et nytt sted hvor man i stor grad belager seg på formelle og uformelle former for sosial støtte fra Forsvaret. Eksempler på formelle former for støtte kan være tiltak og aktiviteter arrangert av Forsvaret, mens uformelle former er vennskapene og innpass/integrering i kulturen. Den andre komponenten er belastningene familiene blir påført som følge av yrket til den militære i paret - eller begges militære karriere i par hvor begge jobber i Forsvaret. Overskriften på belastningene er som regel "høyt fravær fra hjemmet", og følgene av dette. Følgene spenner mellom alt fra savn og brudd i tilværelsen til barna, til at den voksne som er mest hjemme står mye alene i hverdagen og opplever å være ensom. Den tredje komponenten fremtrer når paret får barn og man blir forpliktet til hverandre gjennom barneloven. Jeg siterer meg selv for å slippe å skrive om tekst jeg har skrevet fra før: 

             "Dersom et samboende eller gift par fikk barn sammen etter 1. januar 2006, har foreldrene automatisk felles foreldreansvar for barnet (Regjeringen.no, 2022). Dersom barnet ble født etter 1. januar 2020, har i utgangspunktet foreldrene felles foreldreansvar for barnet uavhengig av foreldrenes sivilstatus (Regjeringen.no, 2022). Ved samlivsbrudd må foreldrene bli enige om fast bosted for familiens barn og den forelderen barnet bor fast til, kan ta beslutninger om hvor i landet barnet skal bo (Regjeringen.no, 2022). Foreldrene kan bli enige om delt bosted for barnet, noe som innebærer at begge foreldrene må samtykke dersom den ene forelderen ønsker å flytte til en annen kommune sammen med barnet (Regjeringen.no, 2022)."

Kort forklart kan dette for noen bety at dersom det blir nødvendig med samlivsbrudd for et forsvarspar, kan det bli vanskelig for den sivile partneren å flytte tilbake til sitt opprinnelige hjemsted dersom hen ønsker det, med mindre det brutte paret blir enige om en god løsning når det gjelder barnefordeling, og som også gjerne fordrer at foreldrene klarer å holde konfliktnivået nede i årene hvor de har omsorgen for umyndige barn. Potensielle konsekvenser av dette vil variere fra familie til familie, noen er bosatt i overkommelig nærhet til egen familie og er integrert i jobb eller andre nødvendige sosiale strukturer som kan være beskyttende faktorer ved et samlivsbrudd. 

Men dersom man kommer fra sørlandet og plutselig befinner seg i en konfliktfylt brudd-situasjon med barn og bor på Skjold for eksempel, så kan konsekvensene for de det gjelder være alvorlige når det gjelder ensomhet og psykisk helse. Så lenge den militære parten fortsetter å jobbe i Forsvaret etter samlivsbrudd, fortsetter også den sivile parten forsvarsfamilietilværelsen på egen hånd uten den sosiale støtten som hen tidligere har mottatt fra Forsvaret i form av både tiltak og nettverk. De formelle støttetiltakene fra Forsvaret frafaller og det er ikke sikkert vennskapene som den sivile har tilegnet seg gjennom år som forsvarspartner består dersom samlivet ender med brudd. 

Den forsvarsansatte vil også stå ovenfor vanskelige valg og utfordringer dersom et samliv tar slutt og øvelser og oppdrag skal kombineres med å se sine egne barn i tråd med en samværsplan. For noen kan det kanskje bety slutten på den militære karrieren, men for de militære er dette i utgangspunktet valgfritt selv om situasjonen også kan tvinge dette valget frem. Det er uansett derfor de ikke havner i en catch-22. De kan selv velge om de vil være tilknyttet Forsvaret etter samlivsbrudd og de kan dermed beholde sin viktigste kilde til sosial støtte videre som fortsetter å kompensere for belastningene som Forsvaret påfører. I tillegg vil grunnlaget for valg som bosted og årsaker for å være mye fraværende fra hjemmet, fortsette å bestå for den militære dersom hen fortsetter i Forsvaret etter brudd, noe som ikke er tilfellet for sivile partnere. Dermed er det en hake, hake-22. De som har blitt overbelastet vil fortsette å bli belastet, men uten tilgang til de ressursene de hadde før.