(Forklaring av modellen finner du nederst i innlegget)

«Fra første dag i Førstegangstjenesten når du blir satt på rom med folk du ikke kjenner, det skaper et unikt bånd som har vært drivkraften min i alle år. Man har en lik forståelse av hvordan hverdagen er. Man får et innblikk i situasjonen i verden, hva man får vite, man får trening og lik oppfølging. Det gjelder nok ikke mange sivile bedrifter. Jeg ser på det som unikt for Forsvaret. Vi er trent til det samme. Når jeg var i Afghanistan, vi bor og sover oppå hverandre i seks måneder. Det skaper et unikt samhold, og man er sammen om å løse det samme oppdraget. Fellesskapet med de man møter og er sammen med er unikt og det får meg til å drive videre. Vi har et fellesskap. Det som skaper det gode miljøet, det er samholdet vi har i Forsvaret.»

Altså, jeg elsker dette sitatet fra en av mine informanter! Det sier så utrolig mye! Det er felles mål og oppdrag, felles kunnskap, felles opplæring, drivkraften, samholdet, felles forståelse og felles identitetsmarkører! Tenk å være en del av dette! Det er nesten så jeg kunne ofret komfort selv for å oppleve et slikt fellesskap som beskrevet over. Sitatet er rett og slett fantastisk i mine øyne, og det belyser hvor mye Forsvarets fellesskap kan bety for de som jobber der. 

Som beskrevet i det forrige innlegget har jeg brukt Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell som teoretisk rammeverk i masteroppgaven min, og jeg har plassert funn fra analysen av datamaterialet inn i modellen. Dette har blitt til en modell som viser hvordan de militæres bioøkologiske systemer kan se ut. Innholdet i modellen er en sammensetning av noen samfunnsstrukturer som vi vet er tilstede for alle, som eksempelvis nabolag og kommune, samt strukturer i systemene som fremkommer fra informantene i datamaterialet - altså det som har med forsvarstilknytningen å gjøre. Det var ment å lage to ulike modeller for mannlige og kvinnelige militære, men disse ble så like at det ga mening å slå dem sammen. 

Det som først og fremst er veldig synlig i modellen, er at Forsvarets strukturer er tilstede i alle systemene til de militære. De bioøkologiske systemene er gjennomsyret av Forsvaret og man kan si at de militære er embedded - nærmest tullet inn fra innerst til ytterst i dette store og mektige organisatoriske fellesskapet. De gule strukturene i makrosystemet er strukturer som gjennomsyrer modellen fra makronivå og ned til mikronivå. Disse er kulturelle abstrakter som kommer ulikt til uttrykk innad de ulike systemene, og det dannes subkulturer nedover i systemene.

Mens mikrosystemet betegner konkrete miljøer som eksempelvis skole og arbeidsplass, er mesosystemet betegnelsen for kommunikasjon og interaksjon som skjer mellom og på tvers av de ulike systemene. For et militært par der begge jobber i Forsvaret kan et eksempel på mesosystemisk interaksjon være at begge foreldrene burde delta på øvelse, men at arbeidsgiveren som kanskje består av to ulike avdelinger innad i Forsvaret samhandler på en måte som gjør det mulig for dem å løse dilemmaet med hvem som skal ta seg av familiens barn. 

I mesosystemet til de militære er dermed ordet "harmoni" lagt til. Dette handler om at det i intervjuene med de militære informantene viste seg at interaksjonen mellom systemene harmonerer. Jeg fortsetter med eksempelet over: Selv om det oppstår en mesosystemisk konflikt mellom jobb og familieliv i en slik situasjon som nevnt ovenfor, så er de militære omringet av den kulturen som skal løse Forsvarets oppdrag og som er vandt med å håndtere konflikten som oppstår for de ansatte mellom jobb og familieliv. Selv om det også i slike situasjoner kan oppstå uenighet mellom ansatt og leder, eller mellom kollegaer som skal dele oppdragsbyrden, så er de fortsatt omringet av et fellesskap hvor de med stor sannsynlighet også vil finne former for forståelse og sosial støtte. Dette skriver jeg med en overbevisning fordi det gjenspeiles i datamaterialet ved at de militære uttrykte at de mottok tilstrekkelig med sosial støtte i den subkulturen de er en del av på jobben.  

«Det var ikke uhåndterlig når hun var deployert. Det var ikke slik at jeg ikke skulle klare det eller at jeg satt meg ned og grein, men jeg var sliten noen dager med lite søvn. Jeg tror ikke det var lettere for meg, men jeg hadde nok nettverk rundt meg. Det er en fordel med en veldig forståelse på jobb.»

«Sjefen min er verdens beste sjef, han gir meg full tillit. Tilliten er avgjørende for at vi kan løse oppdraget på hjemmebane. Full støtte fra min nærmeste sjef.»

Selv om mesosystemisk interaksjon i stor grad fremsto som preget av harmoni så fortalte de militære informantene om friksjon innad i forsvarskulturen, men felles for informantene mine var at dette handlet om ivaretagelse fra Forsvaret på ekso- og makrosystemiske nivåer. Altså ikke i mikrosystemiske subkulturer som avdelinger og nære miljøer som de er i daglig kontakt med. Denne friksjonen handlet om rettigheter og organisatoriske vilkår som lønn og pensjon og manglende opplevelse av å bli verdsatt fra Forsvarets øvre og politiske strukturer. Dette er viktige frustrasjoner som bør tas på alvor siden de militære står fritt til å slutte i jobben sin, og denne tilsynelatende kollektive frustrasjonen kan bidra til å svekke norsk forsvarsevne. Samtidig er det interessant at til og med systemiske kamper og friksjoner i stor grad inngår i Forsvarets fellesskap, og deles på tvers av fagmiljøer og subkulturer blant de ansatte. Det er interessant fordi det står i sterk kontrast til de sivile partnernes opplevelse av utenforskap, som jeg skal skrive om i neste innlegg. 

«Hva med de neste 20 årene? Det har jeg tenkt veldig mye på. Personellet er ikke Forsvarets viktigste ressurs. Det har de bevist oss ettertrykkelig.»

                                                    Felles prosjekt for familien

For mange forsvarsfamilier er forsvarsfamilietilværelsen et felles prosjekt. Prosjektet kan løses ved at begge partene er engasjerte og finner mening sammen i den militære tilknytningen, noen løser det ved at den sivile partneren tar avstand fra forsvarsprosjektet mens noen finner en middelvei. De militære informantene i min studie deltok på bakgrunn av at deres egen partner jobber i Forsvaret. Dermed er de nærmest fullstendig omringet av militære miljøer. Fra de innerste strukturene i deres mikrosystem som er hjemmet, hvor deres egen partner også er en del av det samme fellesskapet, til de øvrige og ytre strukturene i deres bioøkologiske systemer. 

Det viste seg at de militære informantene i mye mindre grad enn de sivile partnerne opplevde å få negative kommentarer fra sivile miljøer som de var en del av. Faktisk var det ingen av de militære informantene som hadde opplevd dette i en slik grad at de husket det når de fikk spørsmål om det, eller som tilegnet kommentarer fra andre vedrørende livssituasjonen deres noen større betydning. Dette gjaldt ikke for de sivile partnerne, hvor samtlige hadde opplevd å få negative kommentarer om livssituasjonen deres fra andre sivile og hadde opplevd at de måtte forsvare livsstilen eller seg selv i møte med andre. det kan være flere mulige årsaker til dette som jeg vil komme tilbake til senere. I dette innlegget kan jeg jo få med at det er ikke usannsynlig at man i stor grad blir forskånet for negative kommentarer fra andre om eget yrke og livsstil, når man er omringet av andre i samme livssituasjon. 

Når det er sagt så er det ikke jeg som skal si noe om hvordan det er å være militær. Mitt prosjekt handlet om å finne ut hvilken betydning sosial støtte har for forsvarsfamilier sin evne til å overkomme belastningene for å stå i tilværelsen. Gjennom den teoretiske rammen som innebar et bioøkologisk perspektiv, teorier om sosial støtte samt forskningsbasert kunnskap om familier generelt, fant jeg forskjeller mellom de militære og de sivile partnerne. Kort oppsummert kan jeg si at de militære uttrykker at den sosiale støtten som de mottar i sine mikro- og mesosystemiske strukturer er tilstrekkelig for at de skal ha det bra. Samtidig som de veldig tydelig uttrykker at de opplever å ikke få tilstrekkelig sosial støtte fra ekso- og makrosystemiske nivåer i Forsvaret. Vilkårene fra øvre strukturer i Forsvaret gjør at de uttrykte å ikke føle seg godt nok ivaretatt når det ses i sammenheng med ofrene de gjør på hjemmebane. I neste innlegg vil jeg vise hvordan den bioøkologiske modellen kan se ut for sivile partnere så jeg håper du henger med til da!