Eller... kanskje ikke så gøy, men viktig! 

Nå er jeg der at jeg må beskrive mer teori for å få frem perspektivene som ligger til grunn for masteroppgaven, og det er teori som også er med meg når jeg skriver her. Dere får bære over med dette i noen innlegg, for jeg tror det kan være av verdi for de som er i kontakt med forsvarsfamilier. Både for de som selv er del av en kjernefamilie med tilknytning til Forsvaret, men også for andre sivile som er i kontakt med forsvarsfamilier som øvrige familiemedlemmer, kollegaer, venner og lignende. 

Da jeg underveis i arbeidet med oppgaven begynte å analysere datamaterialet og plasserte det inn i et bioøkologisk perspektiv, ble det straks futt på samtalene og diskusjonene med mannen min. Selv sier han at han gleder seg til jeg skal skrive om dette her og når jeg presenterte dette for han, så forsto han mer om hvor forskjellige våre tilværelser faktisk er. Etter 13 år sammen som forsvarsfamilie så fikk han en utvidet forståelse for sivile partneres livssituasjon når han satt seg inn i dette bioøkologiske perspektivet! Men, det er altså noe teori som må beskrives for at jeg skal komme til kjernen for forsvarsfamilier. Du kan lese det i sin helthet i masteroppgaven min, og jeg skal prøve å skrive det forkortet i noen innlegg her også. 

Jeg har valgt å basere teorien i oppgaven på Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell. Forenklet forklart er det en modell og en teori som beskriver hvordan omgivelsene påvirker menneskelig utvikling - altså hvordan vår livsfaseutvikling påvirkes av omgivelsene og ikke omvendt (Bronfenbrenner, 1979). Modellen er mest kjent for å beskrive barns oppveksts- og utviklingsvilkår, men Bronfenbrenner (1979) selv benytter for det meste begrepet "developing person" og ikke "child". Dermed anerkjenner han at utvikling pågår hele livet og at den blir påvirket av kontekstuelle faktorer. Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell beskriver flere ulike systemer rundt oss. Fra de nærmeste systemene som vi er i kontakt med i det daglige, til overordnede systemer i samfunnet som eksempelvis styresett og ideologier. 

Modellen og teorien er svært anerkjent innen flere fagfelt som eksempelvis psykologi, pedagogikk og sosiologi med flere, og er for mange kjent som den modellen som hittill beskriver de kontekstuelle rammene rundt individet på best mulig måte. Den er også overførbar på tvers av kulturer. Selv om modellen er anerkjent og har tålt tidens tann, så blir den også kritisert fra tid til annen og innimellom blir modifikasjoner oppfordret. Blant annet har Vélez-Agosto og kollegaer (2017) kritisert modellen for å undervurdere betydningen av kultur i de underordnede systemene, siden Bronfenbrenner (1979) har plassert dette i det overordnede makrosystemet og ikke videre ned. Vélez-Agosto og kollegaer (2017) mener at kultur befinner seg på alle nivåene i modellen og at det dannes kulturer og subkulturer overalt i samfunnet og i systemiske interaksjoner. Denne kritikken har jeg tatt med i bearbeidelsen av datamaterialet, siden det viser seg at forsvarskulturen gjennomsyrer systemene til de militære og er tilstede for de sivile partnerne også. Foreløpig gir jeg ingen beskrivelse av de ulike systemene, det er teoretisk tørt og den grunnleggende forståelsen man får av å se modellen holder for nå. Systemene er redegjort for i masteren så du kan lese om de der hvis du ønsker. 

I de to neste innleggene vil jeg vise hvordan den bioøkologiske modellen kan se ut for både de militære og for de sivile partnerne basert på datamaterialet. Det er som ved alt annet når det gjelder funnene i studien: Det er ikke nødvendigvis likt for alle, men det er et perspektiv innhentet gjennom samfunnsvitenskapelig metode. I masteroppgaven blir funn underbygget av noen få, kondenserte sitater som var plukket ut fra timesvis med intervjuer. Disse timene med intervjuer har igjen blitt drøftet i timesvis med min veileder. Dette kan være greit å ha i mente når materialet er plassert i en bioøkologisk modell. Blant annet reagerte mannen min på at familien og familielivet ikke fikk større plass i de militæres bioøkologiske systemer og fremsto som mindre viktig. Det er ikke rart at det kan fremkalle en reaksjon og spørsmål, og det er viktig å få frem de militæres synspunkter på dette. Det betyr ikke at familien ikke er svært viktig for de militære, men innholdet i datamaterialet viste rett og slett at jobben som regel trumfet familielivet deres, og at yrket gikk på bekostning av familielivet sett ut i fra familieperspektivet som er benyttet i oppgaven.

Det andre som ble synlig når materialet ble plassert inn i modellen, var hvor store forskjeller det er mellom systemene til de militære og de sivile partnerne. De militære er en del av en stor organisasjon som gjennomsyrer alle systemene deres og tilbyr et unikt fellesskap som inneholder alt fra felles mål, ideologi, kultur, opplæring til felles forståelse for hverdagen. Mens systemene til de sivile partnerne for det meste er fragmenterte og mangelfulle. Jeg stopper her for nå, det var kanskje ikke så "gøy" som jeg skulle ha det til i overskriften, men et dårlig forsøk på clickbait må være lov når jeg vil at dette skal nå ut til både forsvarsfamiliene og de som omringer seg dem. Jeg er nødt til å danne et lite grunnlag før jeg presenterer et eksempel på hvordan de militære og sivile partnernes bioøkologiske systemer kan se ut.

Stay tuned!