Et ønske om en fredfull jul for alle forsvarsfamilier.
Nå nærmer det seg juleferie i Forsvaret og noen (inkludert min mann) har kanskje allerede begynt å ta ut noen av sine hardt opptjente og vel fortjente avspaseringstimer. Juleferie i Forsvaret har jo vært et kontroversielt tema i år. Så kontroversielt at det virket som det satte sinnene i kok rundt om i landet av å høre at juleferie kunne være en ulempe, en kilde til at tøffe prioriteringer måtte gjøres innimellom og ja, til og med at juleferie kan være en hindring i å noen ganger få løst oppgaver i tide eller så godt som man skulle ønske. Hvor heftig nettopp dette ble, overrasket meg helt ærlig ganske mye.
Jeg tenker det gjelder i de fleste yrker. Det erveldig, veldig ofte at ferier er en ulempe og hindring for å få oppgaver løst. Det sier seg selv. Oppgaver blir ikke løst mens ansatte er på ferie. Og i de fleste jobber så må man gjøre prioriteringer mens man forbereder ferieavvikling. Men det er kanskje ikke i så mange yrker at prioriteringene er så tøffe som i Forsvaret. Sånn. Der sa jeg det. Det er kanskje ikke et veldig populært utsagn, for det kan oppleves som en redusering av viktigheten av andre yrker. Det er ikke ment som det. Men jeg står fortsatt for utsagnet. Prioriteringene til forsvarsansatte er beintøffe, ubeskrivelig beintøffe.
Jeg vet ikke hvor mange av oss som hadde håndtert å tatt med planlegging og ferdigstillelser av NATO-øvelser (som Norge er vertsskap for!) og forsyninger til Ukraina med inn i juleferien egentlig? Men jeg vet at offiserenes juleferie kan bære bittelitt preg av at det er noen tøffe beslutninger og gjennomføringer som skal fullføres. Så juleforberedelsene i Forsvaret er gjerne litt annerledes. De er ofte preget av krig og fred og sånt. Samtidig så vet jeg virkelig ikke hvordan Forsvaret hadde fungert om det ikke var for at norske offiserers arbeidsmoral var minst like beinhard som de oppgavene de skal løse. For jeg har tilgode å oppleve en så kollektivt høy arbeidsmoral som jeg møter blant forsvarsansatte. Det er nesten så jeg kan hoppe rett i induksjonsfella og si at "alle offiserer jeg har møtt, har usedvanlig høy arbeidsmoral og dermed gjelder det alle". Ja, det tror jeg faktisk det gjør
I dag hadde mannen min sin første fridag for ferien. Den første halvdelen av dagen ble brukt til å ta jobbtelefoner. Kjenner jeg han rett blir sikkert hele uken slik. Det får bare være. Han koser seg med å gjennomføre oppgaver sammen med gode kollegaer over telefonen. Og vi får jo i det minste ha han hjemme, det er en bonus! Og jeg vet at han ikke er den eneste offiseren som starter juleferien sin slik, fortsatt på jobb. Mange, og kanskje de fleste, kommer til å måtte ta noen telefoner. Stikke på kontoret. Ferdigstille noe. Lese ferdig noe. Sende noen mailer. Det høres jo kjent ut for mange. Men når man kaster inn at det som skal ferdigstilles, mailen som skal sendes, telefonen som skal tas, handler om norsk forsvarsevne og krigstid, så blir kanskje dimensjonen en annen.
I sommer satt vi å så på nyheter og andre programmer på TV at folk både fnøs og lo av at ferieavvikling hadde forulempet saksbehandling i Forsvaret. Det ble en vits. Og det var helt uhørt. Faktisk en skandale. Det stakk så innmari mye. "ferie? phø! Dummeste jeg har hørt". Ja, for noen kanskje. Men for oss så er det noe med det viktigste i livet. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor mye feriene betyr når man er forsvarsfamilie. Men vel så mye så stakk det å innse at dette plutselig ble en "holdning". Når man føler hver dag at man gir av livet sitt for at Norge skal ha et Forsvar. Også opplever man at dem som Forsvaret er til for, lager en vits av at ferien til offiserene skal ivaretas. Som om at det skulle bare mangle at offiserer utsetter eller dropper sårt trengt tid med familien sin. Året etter er det kanskje de som skal sitte i en leir i Irak eller Litauen. Eller kanskje var det de som gjorde det året før?
Jeg håper at vi kan gå inn i 2024 uten å være påpasselig eller ydmyke når vi erkjenner at offiserene i landet både har fortjent og har behov for juleferien sin. Og også at vi her hjemme har behov for at de får juleferien sin. Egentlig så tenker jeg at de har ikke helt juleferie. For jeg vet at det er bekymringer som tynger dem i jula, oppgaver de tenker på og som er for viktige for å la ligge. Jeg vet at mange offiserer kommer til å ringe til kollegaer i jula for å løse noen ting som ikke kan ligge. Hver eneste dag i jula vil det være noen som holder vakt i leirene. Noen som sitter i en leir utenlands langt unna familie og savner barna sine. Noen hjemmehelter kommer til å savne mamma eller pappa i julen. Og vi samboere kommer til å ønske at offiseren la fra seg arbeidsoppgaver og tankevirksomhet i juledagene. Igjen, jeg vet at det gjelder i mange yrker. Og jeg unner alle en fredfull jul hvor man kan være 100% tilstede med sine. Og jeg håper at vi kan unne offiserene våre så mye julefred som mulig.