Forsvarsfamilien

Nok en gang er det altfor lenge siden jeg har fått skrevet her, det er kjipt siden det stadig er mye aktuelt å skrive om. Det handler selvfølgelig om at det er travelt i hverdagen og lite tid til å styre med sine egne ting. Jeg synes merkelig nok at det er vanskeligere å prioritere bloggen når mannen er hjemme, til tross for at vi da er to til å gjøre alt annet. Og selv om jeg straks får det litt mer hektisk når han er i Bardufoss, så er det lettere å prioritere skriving når han er borte. Uansett, denne helgen har vi hatt en liten feiring av mannens 40-årsdag og med lite plass i hjemmet så kunne vi dessverre bare invitere en liten gjeng. Selv om vi _virkelig_ har mange flere vi gjerne skulle ha hatt med på feiringen. 

I forrige innlegg skrev jeg om samlivsbrudd i Forsvaret og noen potensielle utfordringer som kan følge med dette. Én utfordring som potensielt rammer de sivile partnerne mest, er at nettverkene man tilegner seg etterhvert kan bestå av nesten kun andre med militær tilhørighet og som i hovedsak tilhører den militære halvdelens kjerne-nettverk. Det er ikke urimelig å anta at dette i større grad gjelder for medflyttere og at de som kan kombinere forsvarsfamilielivet med å bo på sitt opprinnelige hjemsted lettere kan bevare egne, sivile nettverk. I utgangspunktet trenger ikke dette være negativt. Jeg vil påstå at det ofte er gode forutsetninger for sivile partnere å danne nære og betydningsfulle vennskap i den militære partnerens nettverk, både mellom de sivile og militære, og med andre sivile partnere. Problemet er at disse relasjonene kan være mer sårbare ved samlivsbrudd for de sivile partnere, og at samlivsbrudd i verste fall kan føre til at den sivile partneren mister størstedelen av sitt nettverk dersom paret går hvert til sitt. 

Som moderne og travle flokkdyr må vi pleie de relasjonene som gir oss aktuell tilgang til sosial støtte i hverdagslivet. Når sivile partnere har hengt med på forsvarstilværelsen i noen år, står de sivile nettverkene i fare for å bli tynnere. I (u)takt med dette kan de militæres militære nettverk bli mer etablert og fastsatt etter mange år i Forsvaret og i egne fagmiljøer mens den sivile partneren mister eget rotfeste. Selv om jeg opplever å ha nære og meningsfulle relasjoner som "står på egne ben" med både kollegaer av mannen og andre sivile partnere, så vet jo realisten i meg at dette er relasjoner som med stor sannsynlighet ikke vil bestå dersom vi skulle gå fra hverandre. Da sitter jeg igjen med et magert nettverk etter mange år som medflytter. Det er en del av "boblen" som gjør at man ønsker å fortsette tilværelsen til tross for ulempene - de uerstattelige relasjonene man knytter med andre som er i samme båt. 

Mens forsvarsfamilier er betegnelsen på hver enkelt kjernefamilie som har en eller annen form for tilknytning til Forsvaret, brukes innimellom begrepet forsvarsfamilien som en betegnelse på disse etablerte, nære og betydningsfulle relasjonene som skapes innad i forsvarskulturen. Noen ganger kan begrepet benyttes om formelle strukturer i Forsvaret som for eksempel avdeling eller annen felles tilhørighet mellom militære. Andre ganger kan det bli brukt av sivile partnere og beskriver vennskap som er tuftet på en nærmest uforbeholden, felles forståelse av hverandres livssituasjon og felles rasjonale for å fortsette tilværelsen. Når vi er sammen med forsvarsfamilien så kan vi snakke om det meste sammen, men vi trenger sjelden å forklare oss. 

Det sies at dersom et vennskap har vart i 13 år, vil det vare livet ut selv om man i perioder ikke får pleid vennskapet slik man skulle ønske. Dette kjennes ut å stemme fint når man snakker om forsvarsfamilien. Man kan være frakoblet fra hverandre i mange år mens noen tjenestegjør i nord og andre i sør for så å finne tilbake til hverandre når tjenestested senere tillater det. Samtidig fant jeg i arbeidet med masteren min at noen sivile partnere opplever det som utfordrende å finne tilbake til gamle forsvarsvennskap når man flytter mye rundt og relasjoner bygges opp for så å rives ned igjen. Det er også gjenkjennbart. Mange med tilknytning til Forsvaret er vandt med "utskiftninger" i omgangskretsen og etterhvert som unge, nyetablerte familier får økte forpliktelser som for eksempel barn i familien, blir det vanskeligere å opprettholde aktive vennskap. Jeg synes det er viktig å tematisere fellesskapet som hører med forsvarstilværelsen, både for de militære, de sivile partnerne og for familiene som helhet. For de militære løses felles oppdrag basert på felles mål og utdanningsbakgrunn. Mens vi sivile partnere deler ikke et mål og oppdrag av høyere orden med hverandre, men det blir gjerne litt mer meningsfullt å stå mye alene for andres mål når vi er en del av et fellesskap hvor vi har en grunnleggende forståelse for hverandres livssituasjon.