Forsvarsfrue og en fet offiserslønn!
Orker ikke skrive et meningsfylt innlegg i dag, så jeg benytter ukeslutten på å svare på to spørsmål/påstander som jeg såklart har fått en en del av siden jeg publiserte bloggen. Det ene er spørsmål om hvorfor jeg ikke har kalt bloggen for Forsvarsfrue og det andre er en påstand eller antagelse om at man tjener fett i Forsvaret. Siden de to temaene er nært beslektet for meg så slår jeg de sammen i et innlegg her til dere :)
Jeg har ikke kalt bloggen for Forsvarsfrue fordi det sannsynligvis gir en assosiasjon til en veldig glamorøs tilværelse. Og jeg klarer ikke på noen måte å trø litt glam inn i dette livet uansett hvor glad jeg er i fine ting. Det går i hamsterhjul-tilværelsen også kommer det en mann å snur i døren med jevne mellomrom. Det er ikke reising, spa og shopping i en sånn grad at jeg kan kalle meg frue i det hele tatt. Men, jeg fikk et godt tips av en gammel skolekamerat som nylig har startet eget firma; Ta domenet "Forsvarsfrue" så ikke det blir en konkurrent på et så åpenbart domene. Så hvis du går på forsvarsfrue.no eller .com så ser du at domenet er opptatt. Jeg måtte såklart følge det gode rådet. Takk for tipset, Marius!
Så det ble altså ikke noen glamorøs Forsvarsfrue-blogg på meg, en sliten mamma-blogg med undertrykt frustrasjon passer mye bedre! Og ja, det henger sikkert også sammen med Statens lønnsregulativ. Har dere sett lønnstabellen til Staten? Den er ikke "fet". Ei venninne sa til meg i julen "Hvis vi skulle gjort det dere gjør, så skulle jeg i det minste ha satt der med Chanel-vesken min". Vel, det gjør jeg altså ikke! Øvelser, vakter og alt slik som kommer ekstra, er såklart godt betalt. Men de fleste ukene er bare mye jobb, mye borte fra familien, lite tilgjengelig for oss og så videre - for vanlig grunnlønn.
Men jeg forstår at det er flere som har lurt litt på dette siden jeg startet bloggen. Det jeg skriver om kan raskt miste sin verdi dersom han hadde tikket av to mil i året og jeg levde forsvarsfrue-livets glade dager. Men slik er det ikke. Staten er like nøktern med sine forsvarsansatte som de er med resten av oss og det er ingen kompensering i form av lønn eller goder som gjør dette verdt i det hele tatt. Vi gir og vi får. Egentlig så synes jeg forsvarsfamilier gir mye mer til Forsvaret enn hva vi får tilbake for det.
Innimellom, ikke ofte men en gang i blant, så møter man enkeltmennsker som kanskje har litt "holdning" som om det skulle bare mangle at vi gjør alt vi gjør. Jeg har faktisk opplevd at noen har vært litt nedlatende mot oss for å si det rett ut. Som har sagt på en latterliggjørende måte eller hånlig vis at vi forsvarsfamilier eller de som er ansatt i Forsvaret ikke "fortjener" noen klapp på skuldra eller "anerkjennelse" for ofrene eller jobben som gjøres. Og at det handler om at forsvarsfolk er grådige og tjener fett på krig.
Selv om jeg tror at det ikke er en særlig vanlig holdning, så ønsker jeg den holdningen til livs. Det er kanskje det som på et vis er så "fint" med at det ikke er fete lønninger i Forsvaret. Slik at man ikke forherliger krigføring på grunn av penger. Og det skjer ikke, lønna er ikke fet. Det er ingen "forsvarsfrue"-tilværelse. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg kjenner at jeg tror jeg kan si dette på vegne av veldig, veldig mange: Vi gjør det ikke for pengene. Vi gjør det ikke for "godene". Og de komplekse årsakene til at vi gjør det, håper jeg å få fram over tid i denne bloggen!