Vi er godt inne i julebordssesongen og det er visst fortsatt nødvendig å minne hverandre på at et nei er et nei, og at dersom man ikke respekterer et avslag første gangen så havner man dessverre inn i en kategori man kanskje ikke assosierer seg selv med. Da er det nødvendig å sette en fot i bakken og innse at dersom man trenger seg på noen, så er det seksuell trakassering og ikke lovlig. Dette innlegget handler forsåvidt ikke om Forsvaret. Jeg har tidligere i andre fora uttalt hvor trygt jeg opplevde det å være når vi bodde i Bardufoss og var tett på forsvarsmiljøer og festkulturen - og for meg er det fortsatt dette som gjelder. Jeg har aldri opplevd noe å hashtagge MeToo for innen forsvarskulturen, og tvert i mot opplevde jeg å være en del av et samfunn som tok vare på meg i alle mulige sammenhenger. Eller jo, jeg opplevde én gang å bli kalt for "kjerring" der, og gravide meg reagerte med nord-norskt sinne og gikk rett til det øverste holdet jeg var komfortabel med å gå til. Og til og med da, etter det jeg i dag ser tilbake på og minnes som en kraftig overreaksjon fra min side, opplevde jeg at det ble tatt på alvor og at jeg ble møtt med den samme ivaretakelsen som jeg var vandt med fra Stridstrenbataljonen. Jeg er utrolig takknemlig for at tiden i Bardufoss var så trygg og at jeg hele tiden var omringet av gode folk som tok vare på hverandre. Samtidig tror jeg denne ivaretakende kulturen gjorde meg naiv for hva man kan møte utenfor forsvarskulturen og i andre sammenhenger. 

Når jeg tenker tilbake på årene i ulike miljøer så innser jeg, at jeg slik som mange andre, har blitt utsatt for mye vold opp gjennom tiden. Jeg har blitt slått til jeg ble blå, jeg har blitt overfalt og jeg har måttet komme meg unna menn. Samtlige hendelser som jeg har blitt utsatt for har skjedd i jobbsammenheng eller i tilknytning til arbeidstid, noe som er viktig å ha sagt slik at dette ikke forbindes med noen av mine ekser. Men jeg har blitt utsatt for min del av vold, av både menn jeg kjenner og menn jeg ikke kjente. Selv om #metoo gjorde noe, så er vi fortsatt ikke fullt beskyttet mot både holdninger og atferd som reduserer oss til byttedyr under "rette" omstendigheter. Nå er det dessverre jaktsesong for dem som sov i timen under #metoo. Jeg vet ikke helt om den vanlige mannen på Gauss-kurven forstår hvordan det er for kvinner og måtte ha den lille beredskapen inni oss som gjør at vi passer oss for å ikke bli voldtatt når vi skal gå hjem på kvelden eller beveger oss utenfor kjente omgivelser, eller om det er mulig å forstå følelsen av å måtte komme seg ut av en skremmende situasjon. Jeg vet ikke. Men jeg skjønner at vi ikke kan la temaet ligge dødt, for seksuell trakassering lever i beste velgående. 

Uansett - takk til Bardufoss og forsvarskulturen der for at jeg fikk seks hele år uten å bli utsatt for seksuell trakassering eller vold. Takk for alle trygge julebord, ridderfester, velkomstfester, rakfisklag og private fester - much appreciate it!