«Sivile jeg kjenner har jeg tvunget meg på gjennom barna, på parkeringsplassen for eksempel. Det er der man blir kjent med folk.»

Sitatet fra denne sivile-partner informanten i studien min står i sterk kontrast til utsagnet om fellesskap fra en militær informant som jeg siterte i forrige innlegg. Det er også markante kontraster mellom den bioøkologiske modellen til de militære og de sivile partnerne. For de av dere som har lest det forrige innlegget og sett modellen til de militære, så vet dere at de ulike systemene til de militære var gjennomsyret av Forsvarets kulturer fra makro og ned til mikronivå. De sivile partnernes modell er skapt gjennom den samme prosessen og består av strukturer som vi vet er tilstede pluss det som fremkom i datamaterialet. Forklaring av modellen finner du nederst i innlegget. 

Noe av det som var spesielt med de sivile partnernes modell, var at sivile nettverk ikke kunne inkluderes som en egen struktur. Da det var redegjort for nettverk gjennom jobb, barnas miljøer og Forsvaret, var det ikke belegg for å si at de sivile partnerne hadde andre, mer personlige nettverk i mikrosystemet. På den ene siden kan man si at dette ikke er ulikt fra de militære. Med flyttinger og en opprivende livsstil tilegner de også seg i stor grad personlige nettverk gjennom jobb og bekjentskaper gjennom barna. Forskjellen er at sivile arbeidssteder sjelden tilbyr det samme fellesskapet som Forsvaret gjør og at sivile partnerne bytter hele miljøet når de bytter arbeidssted og ikke bare deler av miljøet. Som jeg har vært inne på tidligere så er dette også problematisk dersom paret går fra hverandre, fordi den sivile kan ende opp med for lite tilgang til sosial støtte ved et brudd. Informantene var heller ikke en del av noen større kultur og arbeidsplassen deres befinner seg i liten til ingen grad i øvre systemer over mesosystemet. Dette kan handle både om hyppige miljøskifter, men også at de er bosatt i mindre kommuner med mer lokale arbeidssteder sammenlignet med store organisasjoner som det Forsvaret er.

«De største tapene jeg som person, og vi som par har hatt på grunn av Forsvaret, er det sosiale. Jeg føler at vi har brutt opp, flyttet opp og ned i landet og byttet avdelinger.»

I de sivile partnernes bioøkologiske modell er ordet "konflikt" lagt til i mesosystemet. Dette er motpolen til harmonien som er lagt til i de militæres mesosystem siden de militære berettet at utfordringer med å kombinere familieliv og jobb stort sett løste seg grunnet god kommunikasjon og forståelse fra nærmeste leder og kollegaer i mikrosystemet. Dette var ikke tilfellet for de sivile partnerne, som for det meste fortalte at det kunne være utfordrende å løse egen arbeidshverdag på en samvittighetsfull måte med en mann som var mye fraværende. 

«Jeg har tatt flest sykt-barn dager. På jobb sier de at det går fint og er forståelsesfulle. Men når jeg ikke var til stede så snakket de om at jeg var mye borte. Jeg ble det fortalt. De er ikke med Forsvaret, så de skjønner ikke. Jeg synes det er flaut å være borte hver måned.»

Én ting er jo disse beskrivelsene av hvordan tilværelsen ser ut og de sosiale forskjellene mellom de militære og sivile partnerne, en annen ting er hvordan de sivile partnernes hverdag og følelsesliv blir påvirket av dette. Samtlige av de sivile informantene forutenom én fortalte om ensomhet og utfordringer med å føle seg inkludert i de to miljøene som de kun delvis var en del av. Altså at de ikke opplever tilstrekkelig integrering i verken forsvarskulturen eller i sivile miljøer. De hadde rett og slett ikke full tilgang til noen av miljøene. Selv om dette gjaldt for overvekten av mine informanter, så gjelder det nødvendigvis ikke alle og det er nok ikke alle sivile partnere som vil kjenne seg igjen i dette. For meg personlig er dette gjenkjennelig. Når man er sammen med forsvarsfolket fra felles miljø blir man sittende på sidelinjen når man ikke kjenner til det samtaler handler om. Når man omgås sine nye sivile miljøer så har man ikke kjennskap til det lokale på samme måte, man kan for eksempel ikke delta i samtaler som handler om lokale miljøer og bekjentskaper. Jeg pleier å si at det er som å være født i går nesten overalt hvor man vender seg, man er ikke en del av andres historikk. 

«Av å flytte så mye har jeg blitt flink til å tvinge meg på folk. Det er greit når man møter forsvarsfolk, det er vanlig for dem. Men jeg har kanskje skremt noen. Jeg har fått venninner, men de har vokst opp her og har sin gjeng.»

I mikrosystemet kan man se at de viktige strukturene hvor sivile partnere kan mobilisere sosial støtte, er systemer som enten stadig kan være i endring (røde strukturer i modellen). Øvrig familie er en viktig aktør som kan tilby de sivile partnerne sosial støtte, men for mange tilbys denne kontakten digitalt og de mangler den proksimaliteten til øvrig familie som egentlig skal være tilstede for å inkludere det i mikrosystemet. Likevel valgte jeg å legge dette på mikronivå fordi det viste seg at kontakten med øvrig familie var svært viktig for de sivile partnerne. Utenom øvrig familie var det kjernefamilien som ble den stabile strukturen for de sivile. Denne er også i en gråsone fordi kjernefamilien ikke nødvendigvis er stabil. For det første er hyppige og ustabile brudd i kjernefamilietilværelsen på grunn av fravær i forbindelse med Forsvaret. For det andre så kan det selvfølgelig bli brudd mellom paret. 

Selv om øvrig familie er veldig viktig for de sivile partnerne, så er ikke dette nødvendigvis en beskyttelsesfaktor. Noen opplever at tilværelsen og familiesituasjonen har tæret på relasjoner med øvrig familie og at relasjonene har blitt forringet. Dette er et sårbart tema på mange måter. Blant annet fordi jeg har en informant som opplevde å ha mistet kontakt med viktige familiemedlemmer og fordi andre som jeg kjenner har fått ødelagte familieforhold som følge av tilværelsen. Men også fordi vi - jeg og mannen min, har opplevd å "miste" familiemedlemmer fordi våre behov for å få forsvarsfamilietilværelsen til å gå opp, ikke samsvarte med andres forventninger til oss. Den ene informanten sier følgende om dette: 

«Nå har vi ikke hatt kontakt med dem på ett år, vi er ikke velkommen dit. Sosiale medier er greit, men de ringer ikke. De sender bursdagsgaver, men de har liksom avskrevet... Nei, altså, vi er ikke velkommen hjem dit på grunn av uenigheten».

Friksjon i familier som dette er et vanskelig tema, og en vanskelig situasjon for dem som opplever det. Vi snakker ofte om familierelasjoner som noe enkelt og ukomplisert, noe de sjelden er. Nære familierelasjoner er ofte de mest kompliserte og sårbare relasjonene vi deltar i gjennom livet. Og roller og forventninger setter ofte føringer for samhandlingen enten vi føler oss komfortable i rollene eller ikke. Dette leder meg inn på sivile partneres opplevelse av å være mottakere for negative kommentarer knyttet til forsvarstilværelsen, så jeg runder av her for å skrive et eget innlegg om temaet senere. Jeg håper du har funnet noe nytte i å lese om dette perspektivet på forsvarsfamilietilværelsen. Om du selv er militær eller sivil partner, eller i familie med et forsvarspar eller kanskje i en jobb hvor du møter forsvarsfamilier, så håper jeg at dette kan bidra til å sette den forståelsen du allerede har, inn i et system som kan være nyttig i møte med forsvarsfamiliene.