Litt om meg

Jeg heter Marte-Helen og er født i 1986. I 2011 ble jeg sammen med en mann som kom rett fra Krigsskolen. Tidlig i 2012 flyttet jeg fra hjembyen vår Mo i Rana og til Bardufoss for å være sammen med han og Forsvaret. Vi har også bodd på Rena. I dag bor jeg og datteren vår på Elverum, mens mannen min ukependler til Bardufoss. 

Datteren vår har blitt en dreven hjemmehelt på sine små år. Vi har flyttet etter Forsvaret, bodd fra hverandre, vært gjennom internasjonale operasjoner, tatt utdanning, gått på trynet og reist oss igjen. Vi har lært å leve sammen og vi har lært å leve fra hverandre. 

Jeg ønsker å by på meg selv her. Dele erfaringer og være personlig. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre dette gjenkjennbart for andre forsvarsfamilier. Jeg håper at personlige tekster om tilværelsen kan gi bedre innsikt til dem som søker det og kanskje være en støtte for dem som søker det. 

Du er hjertelig velkommen til å lese det som kommer her etterhvert om livet som forsvarsfamilie. Jeg håper og tror at vi blir sterkere sammen av å dele erfaringer og ved å åpne opp om motivasjonen, mestringen og nederlagene ved å stå i front på hjemmebane.

Så her - fra meg til deg! For oss som deler denne tilværelsen og til alle som er interessert! Jeg skal forsøke å være så åpen som jeg klarer. 

Motivasjonen for å blogge om forsvarstilværelsen

Jeg har i mange år savnet en stemme for oss som lever som en forsvarsfamilie. Og jeg har kanskje ventet på at noen skulle ta til ordet før meg. Noen med mer erfaring og lengre fartstid. Men etter 13 år og lite med arenaer hvor jeg kan få utløp for alt som hører med å være forsvarsfamilie, ble det på tide å skape min egen plass for å ytre meg. 

Det er mange som spør meg hvorfor vi gjør det. Og som lurer på hvorfor vi ikke gir oss. For det er mange som betaler en pris for hver eneste soldat vi har i landet. Barna - eller hjemmeheltene som de er, partneren til offiseren, foreldrene til offiseren, svigerforeldrene til offiseren, arbeidsgiveren til partneren til offiseren, offiserens søsken og svigersøsken, og mange flere. Det er kanskje ikke så åpenbart alltid å se hvordan et enkelt yrkesvalg kan påvirke så mange rundt en. Og det ønsker jeg å tematisere her. 

I tillegg så har jeg en faglig motivasjon for å skrive om temaet. Jeg har en mastergrad i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier fra Universitetet i Innlandet og jeg skrev masteroppgaven min om betydningen av sosial støtte for partnere av ansatte i det norske Forsvaret. I bunnen har jeg en bachelorgrad i anvendt psykologi fra Oslo nye høyskole som jeg gjennom valgfag rettet mot barne- og ungdomspsykologi, traumer og tilknytning og jeg skrev bacheloroppgaven min om risikofaktorer for utvikling av angsttilstander blant barn i tilsynelatende velfungerende familier. 

Jeg brenner for arbeid med familier! Kjernefamilien er det viktigste vi har i livet og familiers totale velferd er noe med det viktigste vi kan ivareta etter min mening. I mine øyne er det lite som er så spennende som familiedynamikk og familiers vilkår. Så etter mange år på slep etter Forsvaret så er det vel ikke så rart at interessen min for forsvarsfamilier har vokst og at den fortsetter å vokse! 



Hjemmehelter

Begrepet hjemmehelt benyttes for å betegne barna som venter hjemme mens en forelder er ute i en internasjonal operasjon. Jeg låner begrepet fra Forsvaret og her i denne bloggen så er det ikke jeg som er hjemmehelten. Det er datteren vår - og alle barna som vokser opp med en eller to foreldre i Forsvaret. Jeg ønsker ikke å vanne ut begrepet. Tittelen vil alltid først og fremst være forbeholdt barna som venter på å få mamma eller pappa hjem fra utenlandsoppdrag. Men jeg ønsker også å vise og tematisere at disse barna er hjemmehelter på daglig basis. Oppveksten deres handler om å løse oppdraget til det norske Forsvaret. 

Vår datter er veteran-hjemmehelt. Hun har holdt ut uten pappa i nesten syv måneder under pandemien, så jeg føler at jeg kan bruke begrepet på henne med rette. 

Dersom du vil lese mer om Forsvarets hjemmehelter så kan du gjøre det på Forsvarets nettsider, her: 

https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/ansatt/utland/hjemmehelt 

NKVTS har aktualisert temaet

Parallelt med at jeg startet å skrive denne bloggen for meg selv, så lanserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en forskningsrapport om norske veteranfamilier. Forskningen hadde til hensikt å kartlegge veteranens og familiens opplevelse av egen helse og livskvalitet, familienes rammer for hverdagslivet og hva som er god oppfølging og ivaretakelse av familiene. Rapporten kan du laste ned her:

https://www.nkvts.no/rapport/helse-livskvalitet-og-hverdagsliv-i-norske-veteranfamilier/ 

I lanseringen av rapporten påpeker forskningsleder Arnfinn J. Andersen at det er omlag 100 000 personer som har deltatt i internasjonale operasjoner siden 1947. Han forteller videre at det indikerer omlag 600 000 pårørende, og blant dem mange barn. Rapporten tar ordet fra munnen min og bemerker noe jeg virkelig ønsker skal bli kjent for alle som er i nettverket til forsvarsfamilier: 

"Families of veterans experience the same life events as other families, but the Norwegian armed forces impose restrictions on family life to a much greater extent than most other employers. For individuals employed in positions with the Norwegian armed forces that necessitate high levels of absence and unpredictability, which can also cause concerns on the part of the family, this will also affect the consequences that regular life events can have for families and the opportunities they have when it comes to handling such life events" (NKVTS, 2023).